Sør-Troms

Avoid all avalanche terrain and runout zones. Strong winds and heavy presipitation may cause persistent weak layers to trigger naturally. Large avlanches may occur. As the days before: There is uncertainty in how easy it is to trigger large avalanches. Persistent weak layers at high altitudes in the inner part of the region may produce large avalanches. Smaller avalanches in wind slabs or cornice collapse may also trigger deep persistent layers. In coastal areas and lowland areas wet avalanches may release naturally in all aspects. On the coast the deep persistent layers may only be present on the highest peaks and maybe not even there.

The danger increases when the wind picks up. Avoid areas with wind deposited snow, typically behind ridges, ribs and in gullies.

Fresh windslabs will be easy to trigger, and a new layer of facets high in the snowpack can help the windslabs to trigger.

Heavy loading (e.g. cornice fall or smaller avalanches) can cause large avalanches on deep persistent week layers. Avoid travel under cornices, and runout zones under them.

Avoid all avalanche terrain and runout zones. Strong winds and heavy presipitation may cause persistent weak layers to trigger naturally. Large avlanches may occur. As the days before: There is uncertainty in how easy it is to trigger large avalanches. Persistent weak layers at high altitudes in the inner part of the region may produce large avalanches. Smaller avalanches in wind slabs or cornice collapse may also trigger deep persistent layers. In coastal areas and lowland areas wet avalanches may release naturally in all aspects. On the coast the deep persistent layers may only be present on the highest peaks and maybe not even there.

Stiv og sterk kuling fra sørvest og nedbør som både regn og snø gjør at skred kan løsne av seg selv. Unngå skredterreng og utløpsområder for skred.

På de høyeste toppene og i indre strøk kan mindre skred og skavlbrudd løse ut skred i dypere svake lag. Men usikkerheten er stor i hva snødekket tåler av pålagring. Menneskelig påvirkning har antagelig lite å si for dype svake lag, det er pålagringen av snø og snøtransport som er avgjørende og skred vil antagelig løsne av seg selv.

På kysten vil skredfaren være størst så lenge været står på. Dype svake lag finnes kun på de høyeste toppen og muligens ikke engang der.

Siste snøfall fra fredag preger snøoverflaten. Det har kommet 15-20 cm nysnø på Senja, mest lengst nord. På fastlandet og på Hinnøya har det kommet 5 -10 cm. Vindpåvirkning av nysnøen har dannet myke flak flere steder. Under den ferske fokksnøen er snøpakken stort sett smelteomdannet opp til ca. 400-500 moh. Fredag føyket trolig et nydannet kantkornlag ned under den ferske fokksnøen. Dette førte til skredaktivitet på Senja og Spanstinden i helgen. Kantkornene er relativt små og kan være vanskelig å identifisere. De har sannsynligvis gått mot runding siste dagene men kan fortsatt finnes i lommer under fokksnøen.