Bulletin d’avalanche

Trollheimen

NVE
Voir sur la carte

Danger d’avalanche

All elevations
2 · Modéré
Périmé — ce bulletin a expiré last year. Vous consultez des conditions passées, pas le bulletin en cours.

Points saillants

Warming weakens the snowpack and increases the likelihood of naturally triggered wet loose snow and slab avalanches. Keep distance to cornices and gliding cracks.

Problèmes avalancheux

  • Wet snow

    • Above 1,000 m

Avalanche Activity

Warming weakens the snowpack and increases the likelihood of naturally triggered wet loose snow and slab avalanches. Keep distance to cornices and gliding cracks.

Varmen i fjellet gjer at snødekket blir svekka og det gir tilhøve for våte skred. Laussnøskred kan lausne av seg sjølv eller av ein skiløpar. I områder der laussnøen får nok fart og masse, kan skreda bli opptil middels store (str 2).

Varmen gir etterkvart fritt smeltevatn i snøen. Når dette vatnet hopar seg opp i lagdelingane i snøen, gir det tilhøve for naturleg utløyste våte flakskred. Det er mest aktuelt der snøen er finkorna og lagdelt.

Varmen svekker toppskavlane, og dei kan knekke ut av seg sjølv. Ved sigesprekker er det tilhøve for glideskred.

Delvis klårt vêr vil kjøle ned snøen og det blir mindre smeltevatn i snøen. Dette bidreg til å dempe skredproblema.

Snowpack Structure

Det er ikkje snø i låglandet og lite i ytre delar av regionen. Snøgrensa er omlag på 500-600 moh i indre delar. Snødekket er smelteomdanna og grovkorna opptil ca 800-1000 moh. Herifrå til fjelltopphøgde er det gradvis meir lagdelt og finkorna. Stort sett hardt eller fast snødekke. Det er mjukare fokksnø frå sist helg i skjerma botnar. Ryggar og utsette stader er avblåst og bare. Kantkornlaget frå 15. mars er ikkje lenger aktuelt etter smelteomdanninga av snødekket siste tida.

Tendency

Favorable conditions. Rain and some snow high up give increased danger of wet avalanches. Glide avalanches are possible.

Bulletin data: Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), varsom.no (NLOD)

Régions couvertes